Søndag 1. april dro undertegnede fra Torp og Lauri fra Tampere før vi møttes på flyplassen i Edinburgh. Etter å ha ordnet med leiebil og navigert oss gjennom Edinburghs mest trafikerte gater kom vi fram til "basen" og fikk innkvartert oss. Søndagen ellers ble en rolig affære der mer presis planlegging og avslapping var hovedaktivitetene.
 |
| Vi så vel for oss 1-2mm da vi så slike skilt på vei nordover. |
Allerede mandag morgen bar det av sted nordover mot Inverness-Elgin-området. Smale veier og mindre gode veivalg gjorde at det tok litt lenger tid en ventet, men vi kom da fram og dro rett ut på første økt på Roseisle som bestod av det berømte Waaler-opplegget. Vi hang ut 10 poster hver og tok fatt på oppgavene med å plotte inn nøyaktig skjermplassering. Kartet var ikke det helt store til tider, men vi fikk da en fin gjennomkjøring. Etter økta fant vi en fin liten B&B utenfor Forres med en svært entusiastisk vert. Dette skulle bli vårt tilholdssted de neste dagene. Litt snø i luften når vi tok kvelden gjorde ikke stort.
 |
| Utsikt fra soverommet tirsdag morgen |
Tirsdag morgen våknet vi til snøkaos i området. Det var vel ikke mer enn 5-6cm akkurat der vi var, men med sommerdekk og skotter som ikke var like vant med snø, førte det til stengte veier og litt ekstra problemer for oss. Vi drøyde derfor litt med førsteøkta, men kom oss av gårde til Culbin forest der dagens økter skulle finne sted. Vi startet med å lage 10-posters AZ-løyper til hverandre. Det ble en kald opplevelse i et snødekket terreng. Kartet var igjen ikke helt patent til tider, men ved å unngå de svakeste områdene fikk vi godt utbytte av denne økta. Etter 3 timer i skogen kom vi oss tilbake til bilen på parkerinsplassen en kilometer unna og fikk i oss litt mat og varme. Så dro vi ut på andreøkta som vi innledet med spasering i den mest detaljerte biten av terrenget, før vi gikk over til å løpe linjeorientering og til slutt noen kilometer med ordinær orientering. Spesielt linjeorienteringa var svært krevende i dette terrenget. I de mer detaljerte områdene lengre fra stier og veier var kartet rimelig godt og det ble en meget god økt å "plukke" detaljer i fart. Etter vel 5 timer med o-teknisk trening i tillegg til all forflytningen var det to slitne karer som tok kvelden tidlig denne dagen.
 |
| Sanddynene i Lossie forest med utsikt mot Lossiemouth |
Onsdag dro vi tidlig av gårde til Lossie forest litt lenger øst. Dette så vi på som det aller mest relevante terrenget. Her hadde vi på forhånd forberedt tidsposter for hverandre. Terrenget her var helt bart og meget fint. Vi måtte gå vel 2-3 kilometer for å komme til de fine områdene, men det var det helt klart verdt. Vi utførte 5 tidspostklynger hver med 4 oppgaver på hver av dem. Dessverre var ikke kartet her heller helt godt, men en god økt ble det. Dette tok imidlertid langt mer tid enn vi hadde beregnet å gjennomføre disse tidspostene, så andreøkta ble kuttet ned fra AZ-løypa vi hadde tenkte oss, til vandring i terrenget, samt en kort linjeorienteringsøkt. Etter endt økt vendte vi nesa sørover igjen mot Edinburgh.
 |
| Over fjellet på vei tilbake til Edinburgh - 20cm snø |
Torsdag morgen brukte vi på den obligatoriske shoppingrunden (2-3 butikker og så var vi lei). Vi tok også turen til Edinburgh Castle der undertegnede møtte på kjentfolk fra Halden som skulle delta på JK - et uventet og hyggelig møte. Spesielt var det også at både vi og dem hadde printet ut det samme kartet over festningen som vi gikk med i hånda blant alle de "vanlige" turistene. Etter en "Fish and chips"-lunsj dro vi østover til Gullane Dunes der vi møtte John Kewley for nok en formiddag med pre-o i sanddyneterreng. Dette var riktignok hovedsaklig åpne sanddyne. Lauri og jeg startet med en AZ-løypa som John hadde lagt ut før vi kom. En fin økt med nordisk løypelegging. Vi dro så alle tre lenger ut i terrenget og gjennomførte tidsposttreninger i noen fine sanddyneområder, til det begynte å mørkne.
 |
| Reisefølget på toppen av Arthur's Seat |
Fredagen brukte Lauri og jeg på topptur til Arhtur's Seat, en 250m høy topp, nesten midt i Edinburgh. Vi hadde selvsagt med oss kart og leste det fine åpne terrenget på veien opp. På vei ned tok vi med oss en 500m sprint, en del av en konkurranse tidligere i år, som trening på rask kartlesing.
På lørdag var det klart for oppholdes siste økt. Vi deltok da på den første dagen med pre-o på JK ved Faskally en del mil nordover igjen. Vi var på forhånd forberedt på at det ikke var noen elite-standard over JK-løypene da det hadde vært lite tid til løypeleggingen her. Dette var også grunnen til at vi ikke drøyde enda en dag før hjemreise for å få med oss søndagens pre-o-konkurranse. Med tanke på at dette er en av få uttaksløp til VM neste år for de britiske utøverne hadde vi imidlertid ventet oss noe mer kvalitet. Det var sedvanlig britisk løypelegging med mye småtteri; noe som er helt uproblematisk, men når kartet ikke holder høyere kvalitet enn dette, blir det litt feil å kreve tidels-millimeterpresisjon på kartet fra utøverne.
Ta for eksempel post 9, (se løsningskart til høyre) Her var postbeskrivelsen mellom to steiner, ingen spesifisering av hvilke steiner. Det er langt flere inni sirkelen og når ringen henger sammen med post 8, samt at streken til post 10 ikke er sentrert på ringen blir det vanskelig å avgjøre hvor midten av sirkelen er. En "morsom" situasjon oppstod da undertegnede diskuterte denne posten med John Kewley og Christian Giessler. Selv mente jeg at sentrum av sirkelen var mellom de to steinene til høyre og svarte Z, Christian svarte C da han mente de var de to lengste sør og John svarte Z da han mente at sentrum av sirkelen var midt mellom alle 3 og skjermen skulle hengt der. Alle hadde forskjellig tolkning og alle hadde feil! Sistnevnte er en umulig kombinasjon, men John svarte dette hadde vært fasit i UK tidligere.
I ettertid har undertegnede sett nærmere på akkurat denne posten. Det viser seg at sentrum av sirkelen er ganske nøyaktig midt mellom alle 3 steinene, jf. bildet nedenfor. At posten skal henge mellom de to nordre steinene er altså like rimelig som noen av de andre alternativene her og dette er en oppgave som i mine øyne går 100% på flaks.
 | |
|
Det er ikke meningen å henge ut løypelegger eller arrangør her, løypelegger hadde en veldig vanskelig oppgave da han bodde svært langt unna konkurranseområdet og det var godt gjort å i det hele tatt få til konkurranser. Poenget er heller å kaste lys på det faktum at dersom løypelegger skal kreve ultrapresisjon fra utøverne, så må da også kart og løyper være satt like presist. Post 9 var nok det verste eksempelet, og selv om det var flere oppgaver som aldri burde vært med i løypa, var det flere legitime oppgaver i løypa også og mange hadde nok en fin dag i de flotte området. Det som er synd er at det gjerne er oppgaver som post 9 som utgjør de største forskjellene i resultatlista. Har man ikke et godt nok kart og ikke har tid nok til å få det til, så får man heller spre ut postene og lage en enklere løype der flere har alle rett.
Et knippe norske NTNUI-ere deltok i direktepåmeldingsklassen (samme løype), og gjorde det rimelig bra. Om de deltok dagen etter er uvisst. Lørdagens konkurranse ble vunnet av VM-deltaker og fersk britisk mester, Ian Ditchfield som kom seg gjennom konkurransen som eneste utøver med 2 feil, mens reisefølget og de andre kjente pre-o-navnene plasserte seg mer beskjedent til på lista.
Kart og resultater (som trolig mangler straffetillegg for feil på tidsposter) fra lørdagens konkurranse finnes i kartarkivet.
Som nevnt var det en fin tur der vi fikk nyttig erfaring i relevant terreng og dannet oss et godt bilde av hva som kreves for å lykkes under VM i Juni.
- Martin Jullum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar